Flink pike-syndromet rammer kvinner i alle aldre. Å ta hensyn til andre er en fin egenskap, men når grensen overskrides og du ikke klarer å si nei selv når det sliter deg ut … hva gjør du da?

Dette kjenner nok mange seg igjen i. Hvorfor skal det være så vanskelig å si nei? Man slites mellom hensynet til andre og hensynet til seg selv. Man vil jo ikke såre noen, samtidig ønsker man ikke å slite seg selv helt ut heller.

Først må du definere hva slags hensyn det handler om. Hva er det du egentlig tar hensyn til? Eller hvem? Ofte tror vi at ved å stille opp og si ja til det meste, er vi omsorgsfulle medmennesker.

Dessverre er sannheten ofte at man ikke tør å si nei i redsel for å bli sett på som slem, og i verste fall bli mislikt. Så når det kommer til stykket er dette hensynet overfor andre ofte et dobbelt hensyn til oss selv, motivert ut fra et ego som ikke ønsker å bli såret.

Hvem tar du egentlig hensyn til?

For all del, det er ikke slik at alle gode gjerninger stammer fra et kravstort ego, så det er nettopp her du skal komme til bunns i intensjonen, slik at både du og de rundt deg får det bedre. Det er ikke slik at du skal slutte å stille opp for de rundt deg, du skal bare vite når det er på sin plass å si nei. Det kalles å sette grenser for ikke å bli utbrent.

Om forventninger og skuffelser

La oss snakke litt om det å skape forventninger. Hvis man store deler av livet har vært en såkalt flink pike, så er sjansen stor for at folk bevisst eller ubevisst har utnyttet deg. Det er ikke alltid vondt ment fra den som utnytter, men det er nå en gang slik at folk som stiller opp i hytt og pine også er de første som blir spurt.

For en ting er sikkert: når du aldri sier nei, så oppfatter folk at dette er normalen for deg. De ser ikke nødvendigvis at du sliter deg ut på dette, og at du innerst inne bare ber om at de skal slutte å mase.

Det er dette forventninger gjør med folk. Hvis ting “alltid har vært sånn”, så forventer folk ubevisst at det skal fortsette å være sånn. Og brutte forventninger blir sjeldent tatt godt imot.

Men du har selv skapt forventningene, så ingen slutter å spørre før du sier nei. Folk forventer at du stiller opp, de vet at du aldri sier nei. Det er altså opp til deg å hoppe av karusellen.

Kort forklart: du kan ikke miste noe du ikke har gitt fra deg. Så ta tilbake retten til å si nei!

Hvordan bryte mønsteret?

Du må se på dette som et brudd. Et brudd med ditt tidligere jeg, og ditt nye jeg. Folk rundt deg vil trolig reagere. Men du kan ikke og skal ikke styre andre menneskers reaksjoner eller oppførsel, det er ikke ditt ansvar.

En annen ting er at du ikke lenger innfrir deres innlærte forventninger, og forventninger som ikke blir innfridd, er noe alle reagerer negativt på. Enkelte vil til og med føle seg såret.

Når dette skjer, vit at du verken er slem eller egoistisk. Du setter grenser for deg selv som er svært viktige for din egen mentale helse. I denne “bruddprosessen” vil du meget tydelig merke hvem som er dine ekte venner, og hvem du helt klart kan klare deg uten.

Redd deg selv før du prøver å redde andre

Noen vil også trenge lenger tid på å omstille seg med hensyn til ditt nye jeg. En slik prosess medfører noen ganger drama, men det blir alltid stille etter stormen. Og det finnes måter å gjøre det så knirkefritt som mulig på.

Uten først å ta vare på deg selv, kan du faktisk heller ikke hjelpe andre. Det er ikke egoisme. Tenk på hva flyvertinnene demonstrerer under sikkerhetsrutinen. Ta alltid masken på deg selv først, deretter andre.

Dette gjelder på alle områder i livet. En kort stund klarer du å holde hodet over vannet mens du redder andre, men til slutt drukner du. Sørg for å komme deg på land før du redder de andre. Stå på et trygt sted i deg selv, der kan du berøre flest mennesker uten å miste fortfestet.

Første skritt mot å sette grenser

Hvis du store deler av livet har vært en ja-person, så er det ikke bare å knipse med fingrene og bli en person som setter tydelige grenser. Frykten for å bli mislikt og frykten for å såre sitter langt inne.

Det du derfor kan gjøre, er å skape deg et mentalt alterego. Det som skjer når du skaper deg et mentalt alterego, er at du sakte men sikkert lar dette alteregoet bli integrert i deg.

For å skape deg et alterego, kan du benytte samme teknikker som i denne artikkelen. Det vil si at du lager deg et bilde av hvem du er når du sier nei og setter grenser (du ser for deg suksessen/målet), og lar hjernen smake på hvordan det er å stå i målet. Hvilke egenskaper har hun (ditt fremtidige jeg) som uten kvaler sier nei? Har hun humor? Integritet? Vennlig, men bestemt? Velg de egenskapene som gir gjenklang i ditt indre, og skap ditt perfekte alterego.

Hva oppnår du?

Resultatet er at du integrerer disse egenskapene i deg selv. Hver gang du havner i en situasjon der du trenger å sette grenser, ta frem ditt mentale alterego og kjenn på hva hun ville ha gjort. Hun bruker sin trygghet, ro og humor (bytt ut med dine valgte egenskaper) for å håndtere situasjonen. Det kan føles vanskelig de første gangene, men etterhvert blir det en helt naturlig del av deg, og situasjonen vil med tiden føles smertefrie.

Spread the love

Kommentarer

kommentarer

You Might Also Like