La oss starte med fakta; multitasking eksisterer faktisk ikke! Men vi velger å benytte ordet likevel, av hensyn til at det er myten om multitasking vi skal skrive om.

Ordet oppsto først på 60-tallet som referanse til datamaskinteknologi i en IBM-rapport. Og på et eller annet vis har vi endt opp med å benytte ordet for å beskrive den menneskelige hjernekapsiteten.

Det vi refererer til som multitasking er faktisk en omstillingsprosess der hjernen svitsjer fra en oppgave til en annen og tilbake igjen. Dette var ikke bra for deg da du gikk på skolen (hvor mange har opplevd å bli beskrevet som “ukonsentrert” den gang?), og det er definitivt ikke bra for deg i karrieren din. Likevel et sted på veien har multitasking blitt et integrert begrep av hverdagen vår, både hjemme og på jobb. Vi tror vi er supermennesker, og at det å ha “mange baller i luften” er en metode for å håndtere mange ting samtidig. Vi lurer oss selv ved å tro dette.

Multitasking har blitt et statusord, på lik linje med at hjerteinfarkt er en høystatussykdom. Stress er tøft, det vitner om at du er en vellykket og oppslukt karrierejeger, selv om det tar livet av deg. Det er på tide å avlive myten om multitasking.

Myten om multitasking

De fleste av oss har gode nok ferdigheter til å oppdatere Facebook eller Twitter “samtidig” som vi lager middag og ser TV. Men hvor mange ganger har du ikke spolt tilbake et TV-program fordi du ble distrahert av en Instagrampost? Vi slapper egentlig aldri av, vi er alltid på farten, og myten om multitasking sier at det er bra for oss.

Vel, det er det ikke. Multitasking er ikke bra for oss i det hele tatt.

I følge hjerneforsker Dr. Daniel J. Levitin, så er det å komme inn i en multitasking(u)vane en av de farligste tingene vi kan utsette oss selv for;

“Vi tror at vi gjør alle disse tingene på en gang, men hjernen fungerer ikke sånn,’ sier han. ‘Hvert tredje eller fjerde sekund svitsjer vi til en annen ting, vi retter fokuset mot en ting, deretter en annen og en annen og en annen … og kommer til slutt tilbake til den første igjen. All denne svitsjingen gir nevrobiologiske konsekvenser. Det tømmer hjernen for essensielle nevro-ressurser som du trenger for å faktisk tenke ting og gjøre ting:”

myten om multitasking

Foto: Pexels.com

Flere oppgaver = mindre produktivitet

Hvor mange prioriteringer har du på en gjennsomsnittlig dag? Tre? Kanskje fire? Deri ligger problemet. I takt med at livet blir mer stressfylt, liker vi å prioritere hver minste lille detalj. Det får oss til å føle oss produktive når vi ser fem viktige oppgaver på dagens to-do liste. Og det er gøy så lenge det varer, helt til klokken er 18 og du bare har klart å gjennomføre én av dem … eller gjort en dårlig jobb med alle fem.

Visste du at gjennomsnittspersonen sjekker mailen sin hvert femte minutt i løpet av en arbeidsdag? Eller at det tar 64 sekunder for en person å komme tilbake på sporet etterpå? Du mister 6 minutter til innboksen din hver time! Tenk på det et lite sekund. Men bare et sekund; du bruker allerede opp for mye tid som det er!

Les også: Gode arbeidsrutiner og 7 vaner folk som elsker jobben sin har

Klart, du kan gjøre to eller tre ting samtidig – du gjør det hver dag. Som å puste og gå samtidig. Men hva du ikke kan, er å faktisk konsenterere deg om flere ting av gangen. Har du noen gang forsøkt å skrive en e-post mens du snakker med noen på telefonen om et helt annet tema? Jeg har …

‘Kjære kunde, tusen takk for din e-post! Vi kommer tilbake til deg så fort som mulig. Kan du kjøpe med deg et brød på vei hjem?’

Multitasking får hjernen din til å konstant svitsje fra en oppgave til en annen, noe som er temmelig utmattende. Det blir som Crossfit for hjernen din, bare verre.

Bruk prioriteringsverktøy

Å benytte prioriteringsverktøy er nøkkelen for å unngå multitasking.

Hensikten med prioriterinsgverktøy er å fokusere på en oppgave av gangen ved å eleminere alle distraksjoner der det er mulig.

Kanban-metoden

Kanban er et japansk ord og betyr «kort» eller «tegn/signal». Det ble et kjent begrep innen logistikk utover 1970-tallet, som en av de ni hovedfunksjonene i Toyota Production System for å minimere produksjonskostnadene. Generelt sett er teknikken ikke annet enn et køsystem med blokkering, som i biltrafikk: En bilsjåfør kjører ikke videre, hvis ikke bilen foran har forflyttet seg og gitt plass. Kanban er bare ett av mange begreper innen Lean.

I praksis – for oss som skal prioritere – er dette en form for et veldig enkelt styringsdokument. Om du velger å gjøre dette digitalt (det finnes egen plugin til WordPress) eller benytte et white board og post-it lapper spiller liten rolle, så lenge det fungerer for deg.

Metoden er enkel. Du har tre felter for hva som må gjøres, når det er i prosess, og når det er ferdig (To Do, Doing, and Done). Du kan godt ha mange prosjekter på To Do, men hensikten er å få ting i prosess, og deretter gjort, før du forflytter deg til neste prioritet. I prinsippet betyr dette at du alltid har en prioritet, med respekt for navnets opprinnelse (se om prioriteringens historie litt lenger ned).

Du kan gjøre din Kanban-tavle så enkel eller komplisert du ønsker. Tre felter er minimum, men du kan også legge til felter for forskjellige stadier av prosessen. Slike styringsverktøy er enormt nyttig om flere er involvert i et prosjekt, fordi det hele tiden viser hva som blir gjort (og av hvem, om dere er flere).

Kort oppsummert: Kanban tar livet av multitasking!

Et Kanban-board kan være så enkelt eller avansert du ønsker.

Prioriteringens historie

Bestselgende forfatter, Greg McKeown, forklarer historien om prioriteringer i sin bok  — ‘Essentialism The Disciplined Pursuit of Less.’

‘Ordet prioritering ble en del av det engelske språket på 1400-tallet. Det var i entall. Det betød at det var den viktigste tingen, eller den som kommer først. Det forble i entall de neste femhundre årene.

Først på 1900-tallet begynte vi å snakke om prioriteringer i flertall. Ulogisk nok tenkte vi at ved å endre ordet kunne vi tøye virkeligheten. På et eller annet vis skulle vi nå være i stand til å ha flere “første” ting.

Dette gjør folk og bedrifter nå rutinemessig. En leder fortalte meg om en opplevelse fra et firma som snakket om “Pri-1, Pri-2, Pri-3, Pri-4, og Pri-5.” Dette ga inntrykk av at mange ting var prioritet, mens det faktisk betød at ingenting var det.’

Foto: Pixabay.com

Myten om multitasking – dette har du lært

Sammenlignet med å fokusere på en ting av gangen, så gir multitasking middelmådige resultater. Joda, du får sikkert gjort mer, men mest sannsynlig bruker du enda mer tid på å gjøre det på nytt. Ved å fokusere på én oppgave av gangen kan du lettere koble ut og gå i konsentrert og dyp modus. Du vil bli overrasket over hvor mye du får gjort ved å bare fokusere på en oppgave og med minimalt av distraksjoner.

Bestem deg for hva som er det viktigste i dag, og gjør det. Alt annet kommer i andre rekke. Dette fjerner fullstendig all indre forhandling om hva som burde gjøres først, eller nest, eller nå. Finn ut din ENE prioritering for dagen, og tilrettelegg all annen jobb rundt dette.

Å være opptatt er ikke det samme som å være produktiv. Det er på tide å se verdifullt på ditt arbeid og dine resulateter, fremfor å stresse gjennom alle oppgavene kun for å oppnå følelsen av å ha utført noe.

Et tips helt mot slutten: om du til stadighet blir overveldet av bekymringstanker (stress), så er det fort gjort å miste fokus. Heldigsvis er hjernen ganske dum, så det finnes en quick fix for dette. Du kan fortelle hjernen din at “jeg har ikke tid til disse tankene nå, men jeg lover å ta meg av dem senere”.

Denne beskjeden sier hjernen seg ofte fornøyd med, og du kan igjen rette fokus mot prioriteringen din. Du kan eksempelvis sette av en en liten stund hver kveld (eller annenhver) der du går gjennom bekymringstankene, og forsøker å finne et svar eller løsningen på dem.

Og du: om det er bekymringer som er utenfor din kontroll, så er det faktisk ikke noe å bekymre seg over. Alle ting du ikke selv kan løse, kan du like gjerne kaste i din mentale søpplebøtte først som sist.

Les også: Hvordan bli mer effektiv

Kilde: Gráinne Logue

myten om multitasking

Myten om multitasking myten om multitasking

Spread the love

Kommentarer

kommentarer

You Might Also Like